Denne gangen er det servantarmaturene på badet som står for tur.
Armaturene heter Axor Uno2 |
Vi valgte innbyggingsarmaturer kun på grunn av estetikken. Jeg synes de er veldig fine og enkle!
Men det viste seg at det er en fordel til med innbyggingsarmaturer, de er nemlig veldig mye enklere å renholde enn ordinære armaturer. På vanlige armaturer har det en tendens til å bli liggende noen dråper vann i overgangen mellom servant og armatur, men her blir det ikke noe vann igjen noen steder etter bruk. Og dermed blir det ikke noe problem med kalkbelegg heller!
Det er nok litt vanskeligere å justere vanntemperaturen dersom man ikke er kjent med armaturene. Det gikk ikke lang tid før vi lærte oss akkurat hvordan man skulle skru på spaken for at det skal komme akkurat passe med vann, men jeg tror enkelte gjester synes de er litt vanskelige å bruke. Sånn husker jeg det var første gang jeg en gang på 80-tallet så et armatur med bare en hendel, tidligere hadde man jo en hendel for varmt og en for kaldt vann, men det viste seg at også da var det bare en tilvenningssak å lære seg å bruke det hypermoderne armaturet!
Enkelte steder har jeg lest om at folk er redde for at det er større sjanser for vannskader inne i veggen med slike armaturer, men jeg har valgt å tro at denne muligheten minimeres veldig ved å ha en flink rørlegger til å montere. Denne uken har vi allerede oppdaget én vannskade i huset (det rant plutselig vann fra taket på kjølerommet, jeg skal fortelle hva som skjedde i neste blogg-innlegg...), så jeg får satse på at resten av vannet vi har i huset holder seg der det skal!
Ha en fin - og tørr - kveld!
- Hilsen Ann Kristin